THE HISTORY

HISTORIEN

Sjømennenes Minnehall ble reist i takknemlighet overfor alle norske sjømenn, fra handelsflåten som satte livet til under krigshandlinger under den første verdenskrigen 1914-1918. Minnehallen er vårt eneste nasjonale minnesmerke, over krigsforliste norske sjømenn fra begge verdenskrigene. Mottoet for alle disse står over inngangspartiet til hallen: «FOR OFFERVILJE OG DÅD»

Tanken om reisning av en slik Minnehall, kom fra den engelske regjeringen som hadde gjort en spesiell kullfrakt avtale med den norske regjering, profitten på denne fraktavtalen skulle settes av til et fond, det såkalte «Køllafondet av 1917», som skulle komme sjømennene til gode etter krigen. Det var midler fra dette fondet som stod for finansieringen av prosjektet.

Styret ved det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern fikk oppgaven med utrede prosjektet, og den 1. November 1921 ble det dannet en byggekomite. Basert på forutsetningen om at minnesmerket skulle ligge i en norsk skjærgård med fullt utsyn til sjøen, gikk byggekomiteen i gang med å finne et passende sted. Valget falt på Kruttårnskollen, et område som tilhørte Forsvarsdepartementet, men som ble overdratt til byggekomiteen under forutsetning av at eiendommen ikke måtte inngjerdes og at byggematerialet måtte tas fra stedet.

En landsomfattende arkitekt konkurranse ble satt i gang i april 1923 og det var innkommet 84 utkast ved fristens utløp i oktober 1923. Utkast nr. 12  kalt «Bifrost» utført av Oslo arkitektene Andre Bjærcke og Georg Eliassen, ble tildelt 1. premien. Bifrost skal, etter de norrøne guders utsagn, uttrykke veien (broen) fra jorden og opp til Valhalla. Dette symboliseres ved den spesielle utformingen av inngangspartiet, med den brede trappen med to felt i bunnen, smalnende til ett felt og inn i Minnehallen. Den tidløse og pyramediale formen gir også utrykk for så vel mausoleet som sjømerket, samt den mest monumentale og historiske gravform pyramiden.

Byggmester V. Thorenfeldt fra Larvik fikk tilsagnet om byggingen. Arbeidet ble påbegynt 4. juni 1924 og grunnstenen nedlagt 4. oktober 1924. Byggematerialet (stenen) ble tatt ut fra stedet, hugget og tilpasset. Hallen har en bredde på 16 meter og er 22 meter høy.

Bygget sto ferdig i 1926 og den offisielle åpning ble foretatt av Kong Haakon VII  den 1. August 1926. Representanter fra storting og regjering, samt pårørende, forsvarsgrenene og skipsfartsnæringen var tilstede. Stortingets representant overbrakte en laubærkrans i sølv, som er plassert i en morter på toppen av alteret under hallens kompassrose.

UTSMYKNING                                                                                                                                                                                                                                                                      På sidene av alteret, og på fjellknatten ved oppgangen til hallen er diktene til Herman Wildenvey preget inn. Disse diktene er skrevet til ære for sjømennene og til innvielsen. 

På veggene mellom søylene i hallen henger det 11 laubærkranser som et symbol på en bragd og betegner slutten på 1. verdenskrig, med fredstraktaten av 11. november 1918. De 11 kransene symboliserer: den 11. måned, den 11. dagen og den 11. timen.

Den kunstneriske utsmykningen var ikke ferdigstilt ved åpningen i 1926. I 1930 ble det gjennomført en billedhugger konkurranse, hvor billedhugger Nicolai Schøll ble valgt til å utføre den kunstneriske utsmykningen. Utsmykningen ble overlevert i 1938.

På gesimsen som hviler på hallens 12 søyler (Epstelions) er det en skulptur frise som består av 4 relieff plater i bronse, hver på ca. 7 meter og i legemlig størrelse. Frisene skildrer livet hjemme og til sjøs, med krig og ødeleggelser og er kunstneren Nicolai Schøll`s  sin billedlige fremstilling av sjøfolks dåd og farer under verdenskrigen.

Relieff platen mot syd, skildrer det fredelige livet i en fiskerlandsby. Tre generasjoner med barn og barnebarn er fremstillet. En av sønnene sitter på en garnblåse og forteller om livet til sjøs og hvordan livet er ute i verden. To gutter som står og bøter garn, følger spent med og reiser senere til sjøs.

Relieff platen mot vest skildrer lasting og lossing om bord i skip. Symbolsk er lasten kornsekker. Alt er fredelig inntil en styrmann kommer ned i lasterommet. Han har uniformslue, dobbeltspent pjekkert med to striper på armen og holder et telegram i hånden og roper ut at det nå er brutt ut krig og at alle mann må på dekk gjøre klart skipet.

Relieff platen mot nord, viser en sjømann som kommer ut fra et dekkshus med en rakett – og en ammunisjonskasse på skulderen. En annen står i full sjøhyre, bakom et luftrør med livbøye og livline klar. Platen viser videre eksplosjonene forårsaket av mine eller torpedo og en ser hvordan biter av skipet fyker rundt og sjømenn faller om, såret eller omkommet.

Relieff platen mot øst, skildrer hjemkomsten, en ser hvordan skipet blir fortøyd, symbolisert ved trosse og pullert. En ser videre at brødrene går i land . Han er iført lue, enkeltspent pjekkert som viser at han har steget i gradene til underoffiser og med livbelte i hånden som symboliserer at han er reddet.

Kunstneren har videre symbolisert sorgen over han som gikk bort ved at søsteren og faren griper etter en som faller om . Så kommer symbolet på freden ved en person i vanlig arbeidshabitt med en hyrdestav i hånden og en buhund med halsbånd ved siden, deretter kommer han som ble reddet, nå i sin vanlige fiskerhabitt og med livbøye under armen. Han har snudd ryggen til det forgangne og blikket er rettet fremover på livet som nå går videre.

Kunstneren Schøll har også laget den legendariske statuen nede i krypten kalt «BØLGEN», denne skildrer en bølge som kommer opp og drar sjømannen med seg ned i dypet. Man ser hvordan han forsøker å beskytte seg mot hodet som går ned først, og videre hvordan han strekker armen ut til siden for å stoppe rotasjonsbevegelsen. Opprinnelig var denne skulpturen støpt i gips, men er senere omstøpt i bronse.

Nede i krypten er det 11 koppertavler hvor det er risset inn navn på til sammen 1892 omkommende fra 1. verdenskrig og 17 tavler med til sammen navn på 3456 personer som omkom ved torpedering og minesprengning under 2. verdenskrig, i tillegg er det Minnebøker med til sammen 2014 navn

980 sjøfolk som omkom i hjemmeflåten under krigen har nå endelig fått sin rettmessig plass i Minnehallen. 8. mai 2017 vil ytterligere 953 utenlandske sjøfolk som mistet livet på norske båter under 2 verdenskrig få sine navn på koppertavler i Minnehallen. Disse plater er bekostet av Forfatter Jon Michelet og Rederiforbundet.

Databasen over omkommende fra 1. og 2. verdenskrig er i 2013/14 oppdatert med supplerende opplysninger, bilder av personer og fartøyene disse seilte med. Dataregisteret fra 1. og 2. verdenskrig inneholder nå mer enn 7100 navn på omkommende og 1472  forliste skip

 

HISTORY

“Sjømennenes Minnehall” (The Sailors Memorial Hall) was risen in gratitude for all Norwegian sailors. These were sailors in the merchant fleet which had their lives in danger during their missions in the First World War from 1914-1918. Minnehallen is our only national memorial for fallen sailors from both world wars. The motto for all these sailors stands written over the entry point for the hall: “FOR OFFERVILJE OG DÅD”. Which roughly translates to: “FOR SACRIFICE AND DEED”

The thought of constructing a memorial, came from the English government which had a special coal freight deal with the Norwegian government. The profits of this deal were to be invested into a fund. This fund was called “Køllafondet av 1917” which translates to: “the coal fund of 1917”. The fund was going to give the sailors financial aid after the First world war. It was resources from this fund that helped in the creation of the memorial.

The board of directors of the national retirement home for sailors in Stavern was given the task to lead the project. At the 1st of November in 1921 a builders committee was established which had a prerequisite that the memorial should be placed at a local archipelago with full view of the sea. The committee searched for a location for the project and found “Kulltårnskollen”. This was an area that belonged to the Department of Defence, but it was reassigned to the committee under the prerequisite that the property should not be fenced in and that the building materials had to be used from the property.

A national competition for architects was started in April 1923 and the committee received 84 drafts when the competition expired in October. Draft number 12 titled “Bifrost” was made by architects from Oslo named Andre Bjærcke and Georg Eliassen. This draft was chosen as the winner of the competition. “Bifrost” was according the old Norse myths the bridge that connected the Midgard and Asgard. This is symbolized with the special design of the stairs leading into the memorial. The timeless and pyramidical shape gives an impression that it is a mausoleum as well as a memorial

Builder V. Thorenfeldt from Larvik was assigned the building project. Work on the project was started at 4th of June 1924 and the foundation stones was created the 4th of October in 1924. The building material (stone) was extracted from the location, it was then hewn and retrofitted. The hall has a width of 16 meters and is 22 meters high.

The building was completed in 1926 and the official opening was held by King Haakon VII the 1st of august 1926. Representatives from the government, parliament, shipping industry and the Department of Defence, as well as the families of the victims was present for the opening. The representative of the parliament awarded a silver laurel, which is now placed at a pedestal on the altar under the memorials compass rose.

DECORATION

On the sides of the altar, and on the mountain crag close by the entrance to the memorial are some poems written by Herman Wildenvey etched into the rock. These poems are written to honour the fallen sailors and to the initiation of the memorial.

On the walls between the pillars in the memorial are 11 laurels which symbolizes the feats of the sailors and the end of the First World War, along with the peace treaty of 11th of November 1918. The 11 laurels also symbolize the 11th month, the 11th day and the 11th hour.

The artistic decoration was not completed for the opening of the memorial in 1926. In 1930 was a competition made for sculptors. The winner of this competition was Nicolai Schøll which completed his decorations in 1938.

On the cornice, which rests on the 12 pillars, (Epstelions) is a frieze which contains four bronze relief plates. These plates are around seven meters in total and are of bodily size. The friezes depict the life at home and at sea under war and destruction. This sculpture is Nicolai Schøll’s rendition of sailor’s deeds and dangers under the First World War.

The southern relief plate depicts the peaceful life in a fishing village and three generations of children and grand-children. One of these children sits on a ball fender and tells tales about the life at sea and how the rest of the world is. Two boys repairing a fishing net, listens carefully to the story before they later travel out on the sea.

The relief plate to the west depicts a ship where cargo is being brought to and off the ship. Symbolically this cargo is bags of corn. Everything is peaceful until a helmsman arrives at the cargo hold. The helmsman is wearing a cap and a sailor’s coat adorned with two stripes on the coats arm. In the hand of the helmsman is a telegram, the helmsman shouts out that war has emerged and everyone had to get ready to set sail.

The northern relief plate depicts a sailor that walks out of a deckhouse with a rocket and a case of ammunition on his shoulder. Another sailor is seen in a traditional leather outfit with a lifebelt and a lifeline at the ready. The plates then depict explosions caused by mines or torpedoes and its shown how debris from the ship being are being flung around and sailors being either hurt or killed.

The eastern relief plate depicts the homecoming of a ship. One can see how a ship is being moored, this is being symbolized with a bollard and moorings. Further one could spot the same sailors from the previous relief plates walking off the boats. One of these sailors wears a sailor’s coat which shows that he has risen to the rank of under officer and in his hands, is a lifebelt, this symbolizes that he was saved.

The artist has then depicted the sorrow of the man who passed away by showing his sister and father trying to grab someone who dies. After this comes the symbol of peace which is a man in his usual work clothes with a shepherd’s crook in his hand and a Norwegian buhund with a collar on his side. After this comes the sailor who was saved from the previous relief plates. He is now in his normal fishing outfit with a lifebuoy under his arm. He has turned his back to the past and has his gaze towards the life which now moves on.

The artist Schøll has also created the legendary statue named “BØLGEN”, this statue depicts a huge wave which washes down a sailor down into the depths. One can see how the sailor tries to protect his head and then how he sticks his arms out to the sides to stop the rotation caused by the wave. Originally this statue was made from plaster but was later recast in bronze.

Down in the crypt exists 11 copper tablets which contains 1892 names from people who during the First World War. Additionally, there are also 17 tablets with 3456 names of people who died by mines or torpedoes during the Second World War. There are also memorial books which contains 2014 names.

980 sailors which died in the Norwegian fleet during the war has now finally gotten their place in the memorial. The 8th of May 2017 will another 953 foreign sailors which lost their lives on Norwegian boats during the Second World War get their names engraved on copper tablets in the memorial. These plates are covered by the author Jon Michelet and Rederiforbundet.

The database over the deceased sailors from both the first and the Second World War have been updates with supplementary information, pictures of the sailors and the ships in 2013-14. The database from the first and Second World War has now more than 8000 names on deceased sailors and 1472 sunken ships.

 

Her er vi

Besøksadresse

Kakenveien, 3290 Stavern

 

Postadresse

Postboks 172, 3290 Stavern

Ankomst

Fra Oslo
Fra Kristiansand

Kontakt

I åpningstiden:90169114
Utenom åpningstiden: 33 16 53 50

 

minnehallen@dnas.no

Åpningstider

15. Mai til 31. August
1100 – 1800 Alle dager