Minnehallens historie

Sjømennenes minnehall i Stavern er
det nasjonale minnesmerket for sjøfolk som omkom i første og andre verdenskrig

I takknemlighet for "offervilje og dåd"
ble minnesmerket reist over de mange sjøfolkene
som mistet livet under første verdenskrig.

Innviet av Kong Haakon 1. august 1926

Selv om Norge var nøytral under første verdenskrig, ble norske skip og sjøfolk rammet hardt. Minst 2100 sjøfolk mistet livet i krigsforlis under første verdenskrig, hvorav mer enn 1400 var nordmenn. I tillegg omkom mange sjøfolk i forlis der årsaken var ukjent. Sjømennenes Minnehall i Stavern ble reist i takknemlighet overfor alle sjøfolk i handelsflåten som satte livet til under første verdenskrig.

Ideen om en slik minnehall kom fra den britiske regjeringen som under første verdenskrig hadde gjort en spesiell kullfraktavtale med den norske regjering. Overskuddet på denne fraktavtalen skulle settes av til et fond, det såkalte «Kullfondet av 1917», som skulle komme sjømennene til gode etter krigen. Det var midler fra dette fondet som stod for finansieringen av prosjektet.

Styret ved det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern fikk oppgaven med å utrede prosjektet, og 1. november 1921 ble det dannet en byggekomite. Basert på forutsetningen om at minnesmerket skulle ligge i en norsk skjærgård med fullt utsyn til sjøen, gikk byggekomiteen i gang med å finne et passende sted. Valget falt på Kruttårnskollen, et område som tilhørte Forsvarsdepartementet, men som ble overdratt til byggekomiteen under forutsetning av at eiendommen ikke måtte inngjerdes og at byggematerialet måtte tas fra stedet.

En landsomfattende arkitektkonkurranse ble satt i gang i april 1923, og det var innkommet 84 utkast ved fristens utløp i oktober 1923. Utkast nr. 12 kalt «Bifrost» utført av Oslo arkitektene Andre Bjærcke og Georg Eliassen, ble tildelt 1. premien. Bifrost skal, etter de norrøne guders utsagn, uttrykke veien (broen) fra jorden og opp til Valhall. Dette symboliseres ved den spesielle utformingen av inngangspartiet, med den brede trappen med to felt i bunnen, smalnende til ett felt og inn i Minnehallen. Den tidløse og pyramediale formen gir også utrykk for så vel mausoleet som sjømerke, samt en historisk utformet gravformpyramide.

Byggmester V. Thorenfeldt fra Larvik fikk tilsagnet om byggingen. Arbeidet ble påbegynt 4. juni 1924 og grunnstenen nedlagt 4. oktober 1924. Byggematerialet (stenen) ble tatt ut fra stedet, hugget og tilpasset. Hallen har en bredde på 16 meter og er 22 meter høy.

Bygget sto ferdig i 1926 og den offisielle åpning ble foretatt av Kong Haakon VII den 1. august 1926. Representanter fra storting og regjering, samt pårørende, forsvarsgrenene og skipsfartsnæringen var tilstede. Stortingets representant overbrakte en laubærkrans i sølv, som er plassert i en morter på toppen av alteret under hallens kompassrose.

Programmet fra åpningen 1926

De omkomnes navn fra begge verdenskrigene
er risset inn på kobbertavler.

Stadig flere omkomne sjøfolk
inkludert i Minnehallen

Nede i krypten er det på kobbertavler risset inn navn på omkomne sjøfolk fra begge verdenskriger. Etter første verdenskrig ble minneplater med 1208 navn utarbeidet av Norges Handel og Sjøfartstidende. Til Stortinget ble det sendt liknende minneplater med 1262 navn på norske og utenlandske sjøfolk. Disse inkluderte mineulykker i 1919. Minneplatene hadde også navn på alle skipene som krigsforliste, men ikke navn på omkomne sjøfolk på norske skip som var rekvirert av Storbritannia. Da Minnehallen skulle åpnes i 1926, ble nye minneplater med 549 norske navn lagt til, fra såkalte «forsvunne skip». Utenlandske sjøfolk ble ikke inkludert her. Totalt ble det dermed ført opp navn på 1748 norske og utenlandske omkomne på 11 kobbertavler etter første verdenskrig.

Andre verdenskrig rammet også sjøfolkene hardt. I 1952 ble det satt opp 17 tavler med til sammen navn på 3456 personer som omkom i den norske uteflåten. Midten av 1980-tallet vedtok man å innlemme hjemmeseilerne. Men først i 2015 ble de omkomne fra hjemmeflåten risset inn på egne kobberplater. I 2017 bekostet forfatter Jon Michelet og Rederiforbundet at også de mer enn 900 utenlandske sjøfolkene som mistet livet i den norske uteflåten under andre verdenskrig ble minnet på den samme måten.

På Minnehallen.no er det utfyllende informasjon om alle disse mer enn 8000 omkomne og de 1500 skipene de forliste med. Minneplatene kan også studeres nærmere på nettsiden under siden Virtuelt besøk i Minnehallen.

I dag er Minnehallen fortsatt Norges offisielle minnesmerke over de omkomne sjøfolkene i handelsflåten under begge verdenskrigene. Minnesmerket er normalt åpent for besøkende mellom 15. mai og 31. august, fra kl. 11–18 alle dager. Dessuten markeres gjerne dager som 8. mai og 17. mai spesielt ved minnesmerket.

Kilder til historien om Minnehallen:
– Marthinsen, T. & Det Nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern. (1996). «For offervilje og sjømannsdåd: Sjømennenes minnehall gjennom 70 år». Stavern: Komiteen. (Tilgjengelig digitalt her, på Nasjonalbibliotekets nettsider)

– Koren, E. (2020). «Hedret og glemt : Krigsseilerne fra første verdenskrig og det norske samfunnet» (1. utgave. ed.). Bergen: Fagbokforlaget.

De omkomne sjøfolkene er minnet med navn risset inn i kopperplater i krypten.

Utsmykningen av Minnehallen

I tillegg til kobberplatene med navn på de omkomne sjøfolkene er Minnehallen rikt utsmykket. På veggene mellom søylene i hallen henger det 11 laurbærkranser som et symbol på en bragd og betegner slutten på første verdenskrig, med fredstraktaten av 11. november 1918. De 11 kransene symboliserer den 11. måned, den 11. dagen og den 11. timen.

Den kunstneriske utsmykningen var ikke ferdig ved åpningen i 1926. I 1930 ble det gjennomført en billedhuggerkonkurranse, hvor billedhugger Nicolai Schøll ble valgt til å utføre den oppgaven. Utsmykningen ble ferdigstilt i 1938.

På gesimsen som hviler på hallens 12 søyler (Epstelions) er det en skulpturfrise som består av 4 relieffplater i bronse, hver på ca. 7 meter og i legemlig størrelse. Frisene skildrer livet hjemme og til sjøs, med krig og ødeleggelser og er kunstneren Nicolai Schølls sin billedlige fremstilling av sjøfolks dåd og farer under verdenskrigen.

Relieffplaten mot sør, skildrer det fredelige livet i en fiskerlandsby. Tre generasjoner med barn og barnebarn er fremstilt. En av sønnene sitter på en garnblåse og forteller om livet til sjøs og hvordan livet er ute i verden. To gutter som står og bøter garn, følger spent med og reiser senere til sjøs.

Relieffplaten mot vest skildrer lasting og lossing om bord i skip. Symbolsk er lasten kornsekker. Alt er fredelig inntil en styrmann kommer ned i lasterommet. Han har uniformslue, dobbeltspent pjekkert med to striper på armen, holder et telegram i hånden og roper ut at det nå er brutt ut krig og at alle mann må på dekk gjøre klart skipet.

Relieffplaten mot nord, viser en sjømann som kommer ut fra et dekkshus med en rakett og en ammunisjonskasse på skulderen. En annen står i full sjøhyre, bak et luftrør med livbøye og livline klar. Platen viser videre eksplosjonene forårsaket av mine eller torpedo, og en ser hvordan biter av skipet fyker rundt og sjømenn faller om, såret eller omkommet.

Relieffplaten mot øst, skildrer hjemkomsten, en ser hvordan skipet blir fortøyd, symbolisert ved trosse og pullert. En ser videre at brødrene går i land. Han er iført lue, enkeltspent pjekkert som viser at han har steget i gradene til underoffiser og med livbelte i hånden som symboliserer at han er reddet.

Kunstneren har videre symbolisert sorgen over han som gikk bort, ved at søsteren og faren griper etter en som faller om. Så kommer symbolet på freden ved en person i vanlig arbeidshabitt med en hyrdestav i hånden og en buhund med halsbånd ved siden. Deretter kommer han som ble reddet, nå i sin vanlige fiskerhabitt og med livbøye under armen. Han har snudd ryggen til det forgangne og blikket er rettet fremover på livet som nå går videre.

Kunstneren Schøll har også laget den legendariske statuen nede i krypten kalt «BØLGEN». Denne skildrer en bølge som kommer opp og drar sjømannen med seg ned i dypet. Man ser hvordan han forsøker å beskytte seg mot hodet som går ned først, og videre hvordan han strekker armen ut til siden for å stoppe rotasjonsbevegelsen. Opprinnelig var denne skulpturen støpt i gips, men ble senere omstøpt i bronse.

Nettsiden Minnehallen.no

På Minnehallen.no er det registrert rundt 8 000 omkomne sjøfolk og nesten 1 500 forliste skip fra begge verdenskriger. De kan søkes fram på en egen side for avansert søk.

Tekstene og bildene av sjøfolkene fra andre verdenskrig er i hovedsak hentet fra bokverket «Våre Falne» som ble gitt ut årene 1949-1951. Bokverket er fritt tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider, www.nb.no.

Det omfattende arbeidet med å bygge opp og oppdatere de første nettsidene til Minnehallen ble utført av mangeårig leder av tilsynskomiteen for Sjømennenes Minnehall Hans Olaf Sørum. Da han gikk bort i desember 2018, overførte Sjømannshjemmet i Stavern oppdraget med å utarbeide nye nettsider til Norsk senter for krigsseilerhistorie, ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand. Gjennom et treårig prosjekt skal også samtlige person- og skipsprofiler kvalitetssikres. Det omfattende prosjektet er mulig å gjennomføre takket være økonomisk støtte fra Stiftelsen Sjømannshjelpen og daværende Vestfold fylkeskommune.

Utvendige foto av og rundt Minnehallen

Minnehallen sett fra luften